En stor italiensk maler, født i en landsby nær Firenze; var en gjetergutten, og 10 år, mens tending sin flokk og tegne bilder av dem, ble oppdaget av Cimabue, som tok ham hjem og elev av ham. "aldri," sier John Ruskin "sjekket gutten fra den første dagen han fant ham, viste ham alt han visste, snakket med ham mange ting han selv følte kunne male; gjorde ham forlot en arbeider og en gentleman, fremfor alt, en kristen, men ham en shepherd... Hans spesialtegn blant de store malerne i Italia var at han var en praktisk person, hva andre drømt om han gjorde, han kunne jobbe i mosaikk, kunne jobbe i marmor og paint, kunne bygge... bygget Campanile av Duomo, fordi han var den beste master av skulptur og maleri i Firenze, og skal i slik virksomhet uten en overlegen i verden... Dante var hans venn og Titian kopiert ham... Hans regler i kunst var: du skal se ting som de er, og minst med den største, fordi Gud skapte dem. og de største med minst, fordi Gud laget du, og ga deg øyne og et hjerte, han kastet til side all glitter og conventionality og det viktigste i alle hans verk er hans valg av øyeblikk. " Cimabue fortsatt malt den hellige familie i den gamle konvensjonelle stilen, men Giotto kom inn i feltet, og så med øynene enkelt en lowlier verdt; og han malte Madonna, St. Joseph og Kristus, — ja, for all del hvis du velger å kalle dem så, men i hovedsak-Mamma, pappa, og babyen, og alle Italia kastet opp sin lua "(1276-1336). Se Ruskins "morgen i Firenze."