(Eller Wesley), hertug av, født sannsynligvis i Dublin, tredje sønnen til jarlen av Mornington, en irsk peer, utdannet seg først på Chelsea, deretter på Eton, og deretter på en militær skole på Angers, i Frankrike. angitt hæren i 1787 som et banner i 73 og trappet gradvis oppover i forbindelse med ulike regimenter, til i 1793 ble han oberstløytnant av 33dje; satt i tid i det irske parlamentet som medlem for Trim, og gikk i 1794 til Nederland, og serveres i en kampanje der som hadde katastrofale problemer som kvalm ham med militært liv, og skulle forlate hæren da han ble sendt til India, der han utmerket seg i stormingen av Seringapatam og i kommandoen i krigen mot Mahrattariket, som han førte til en vellykket sak i 1803 retur hjem i 1805; året han entret Imperial parlamentet og i 1807 ble utnevnt til sjef sekretær for Irland; i 1808 forlot han for Portugal, hvor han var vellykket mot franskmennene i flere trefninger og i 1809 ble utnevnt til øverstkommanderende på halvøya hæren. i denne stillingen sin General ble synlig i en rekke seire, der han kjørte den franskmenn først av Portugal og deretter av Spania, slo dem til slutt Toulouse på den 12 April 1814 og så slutter selvstendighetskrigen; på hjemveien han var lastet med laud, og hadde stemt ham fra offentlige statskassen et tilskudd på £400.000; på returen av Napoleon fra Elba ble han utnevnt til general av allierte mot ham i Nederland og 18 juni 1815 beseiret ham i noensinne minneverdige slaget ved Waterloo; Dette var den kronen prestasjon i Wellingtons militært liv, og nasjonen viste sin takknemlighet til ham for hans tjenester ved å presentere ham med eiendom av Strathfieldsaye, i Hampshire, verdt £263,000, prisen for å Herren elver, innehaveren; i 1827 ble han utnevnt til øverstkommanderende for hæren, og i 1828 var statsminister i staten; som statsmann han var imot parlamentariske reform, men han stemte for frigjøringen av katolikker og avskaffelsen av mais lover; Han døde i Walmer slott på 1 September 1852, alderen 84, og ble gravlagt ved Nelson i en krypt i St. Paul's (1769-1852).